|
Det latinske patriarkatet i Jerusalem
den etiopiske. De protestantiske kirkesamfunn er to: Anglikanerne og lutheranerne. Alle disse kirkene omfatter Israel, Palestina og Jordan. For det latinske patriarkatet kommer Kypros i tillegg.
De kristne i Israel, Palestina og Jordan omfatter til sammen i underkant av 400.000 personer. I tillegg kommer et stort antall kristne som oppholder seg i området i lengre perioder, mange i kirkenes tjeneste men også en rekke fremmedarbeidere. I Jordan er det rundt 150.000 fastboende kristne, i de palestinske områder utgjør de i overkant av 50.000 og i Israel ca 170.000. De katolske kristne utgjør til sammen rundt 150.000, derav ca 70.000 i Det latinske patriarkatet.
Det latinske patriarkatet av Jerusalem er ett av i alt 15 bispedømmer som finnes i Det Hellige Land (Israel, Palestina og Jordan). Det ble grunnlagt i 1099 i forbindelse med det første korstog. Det fantes ingen fast bosatt patriark i Jerusalem da de kristne inntok byen, så de innsatte derfor en latinsk patriark for å bestyre Kirken. Da Saladin erobret Jerusalem i 1187, måtte den latinske patriarken midlertidig – inntil 1291 - bosette seg i Acre, den nåværende byen Acca. Etter den tid ble den latinske patriark av Jerusalem en titulærpatriark bosatt i Europa. I 1342 bestemte pave Clemens VI at fransiskanerbrødrene, ledet av en custos (vokter), skulle være de offisielle vokterne av de hellige steder i Det Hellige Land. I de følgende 500 år sikret fransiskanerne den latinske (romersk-katolske) Kirkes nærvær i Det Hellige Land, som voktere av de hellige steder og med ansvar for den lokale Kirkes liv.
I 1847 gjenopprettet pave Pius IX Det Latinske Patriarkatet i Jerusalem. Den første som patriarken var Joseph Valerga. Han var bare 37 år gammel, men hadde en omfattende erfaring fra Østen og behersket de lokale orientalske språk. Valerga hadde tidligere gjort tjeneste i den apostoliske delegasjon i Beirut og hadde et lengre opphold i Irak hos den kaldeiske kirke. Som patriark ble han også oppnevnt til apostolisk delegat for Midt-Østen med sete i Beirut, der han tilbrakte seks måneder hvert år.
Samtidig med gjenopprettelsen av Det Latinske Patriarkatet formaliserte pave Pius IX Ridderordenen av den Hellige Grav i Jerusalem. Patriark Valerga fikk oppgaven med å reorganisere ordenen, og de to historiske institusjonene ble på denne måten gjenskapt og brakt sammen av pave Pius IX med det felles formål: Å tjene de kristne i Jesu land. Patriarkatet skulle arbeide i landet selv, mens ordenen skulle være virksom over hele verden for å støtte det latinske patriarkatet og dets arbeid i Det Hellige Land.
Gjeninnsettelsen av en fastboende latinsk patriark i Jerusalem medførte at flere religiøse ordener vendte tilbake, og menigheter vokste frem i Det Hellige Land for å tjene den fornyede (romersk-katolske) latinske erkebispestol. Den viktigste religiøse ordenen i landet ble fremdeles de fransiskanske voktere av Det Hellige Land. Men i tillegg finnes det nå 31 andre mannlige og 72 kvinnelige religiøse kongregasjoner i det latinske patriarkatet. De arbeider innen en rekke menigheter, på de hellige steder, med bibelstudier, sjelesorg og sosialt arbeid, samt mottagelse av pilegrimer.
Det latinske patriarkatet er i dag administrert av patriark Fouad Twal. Han er født i Jordan og nedstammer fra kristne beduiner. Fouad Twal er den niende i rekken etter gjenopprettelsen av patriarkatet. Patriarkens vikarer er biskopen av Jerusalem, biskopen i Amman for Jordan, biskopen av Nasaret for Israel, samt en representant fra Kirken på Kypros sammen med abbeden for benediktinerordenens Gjenoppstandelses-kloster i Abu-Gosh som generalvikar for den hebraisk-språklige menigheten i Det Hellige Land. Den latinske patriarken av Jerusalem er president for Assembly of the Catholic Ordinaries of the Holy Land (A.O.C.T.S.) som omfatter alle biskoper og ledere for de forskjellige katolske kirker i Det Hellige Land. Han er også president for Conference of the Latin Bishops in the Arab Regions (C.E.L.R.A.), samtidig som han er medlem av forsamlingen av katolske patriarker i Øst.
De katolikker som følger den latinske ritus er, på samme måte som andre kristne i Det Hellige Land, i all hovedsak lokale arabere, palestinere og jordanere som lever midt i blant de derværende to dominerende religioner: Jødedommen i Israel, og islam i Palestina og Jordan. Flere hundre hebraisk-språklige katolikker er også del av den romersk-katolske kirke, og blir ivaretatt av Saint James Community under ledelse av den latinske patriarken, med hebraisk-talende prester og hebraisk liturgi. Det finnes også en rekke menigheter bestående av fremmedarbeidere. Noen av dem har faste nasjonale prester for kirkelige tjenester som benytter ulike nasjonalspråk.
Administrasjonen av Kirken er sikret gjennom Den katolske Kirkes ordinære og faste organer: Kanselliet, det kirkelige tribunalet, den allmenne administrasjonen, skoleavdelingen og andre avdelinger og komitéer som dekker dens pastorale, kulturelle, sosiale og veldedige tjenester.
Presteskap og menigheter: Et patriarkat-seminar ble opprettet i 1852 av patriark Valerga, og var den første institusjonen han grunnla etter gjenopprettelsen av patriarkatet i 1847. Det er lokalisert i Beit Jala i nærheten av Jerusalem og utdanner prester for erkebispedømmet etter lokale kall. Mens den allmenne utdannelsen følger jordanske og palestinske skoleprogrammer, er dets kurs i filosofi og teologi knyttet til det pavelige Lateran Universitet i Roma som gir studentene B.A.-grader i filosofi og teologi. De fleste studentene tar senere sine doktorgrader i forskjellige kirkelige studier ved universiteter i Rom.
Presteskapet utfører det pastorale arbeidet i de 60 menighetene som er spredt rundt i byer og landsbyer over hele patriarkatet. Ti menigheter, som vanligvis forbindes med de hellige steder, er betrodd de fransiskanerpaterenes omsorg, og en av dem til de karmelittiske patere, mens de øvrige 49 menighetene sammen med andre tilknyttede sentre, ivaretas av stiftets lokale presteskap. Prestene deltar også i administrasjonen av patriarkatets curia og i seminaret i Beit Jala.
Hellige steder: En viktig oppgave i Det Hellige Lands religiøse og pastorale arbeid er å ta vare på - fysisk, liturgisk og pastoralt - de mange kristne hellige steder som finnes spredt over landet. Disse er i fokus for de lokale menigheter og for de hundre tusener av pilegrimer som hvert år kommer fra hele verden. Franciscan Custody of the Holy Land er betrodd hovedansvaret for å verne de hellige steder, i enkelte tilfeller i felles administrasjon med andre kristne kirker. Men det er også andre religiøse ordener og kongregasjoner som deltar i denne tjenesten.
Religiøse kongregasjoner: Det Hellige Land nyter godt av en sterk tiltrekning blant alle kristne over hele verden, men i særdeleshet blant de religiøse kongregasjoner. Det ble derfor i 1880 grunnlagt en lokal kongregasjon for kvinner i Jerusalem. Grunnlegger var moder Marie Alphonsine fra Jerusalem og pater Yousef Tonnous fra Nasaret, det latinske patriarkats kansler, ved hjelp av daværende patriark Vincent Bracco. Dette er kongregasjonen av Rosenkranssøstrene av Jerusalem Congregation of the Rosary Sisters of Jerusalem. Den hadde, og har fremdeles, som oppgave å ivareta den utdannelsesmessige og pastorale tjeneste i menighetene sammen med presteskapet. Det finnes i dag rundt 30 kongregasjoner av menn og 72 kongregasjoner av kvinner som arbeider i menighetene. Disse religiøse kongregasjoner er en viktig del av Kirkens historie i Det Hellige Land, og er fremdeles sentrale i arbeidet både for Kirken og samfunnet.
Skoler og utdannelse: En av de viktigste oppgaver for den romersk-katolske Kirke har helt fra begynnelsen av vært skolevesenet og utdannelsen. Med stor møye startet det ofte med at en grunnla den første skolen før en bygde den første kirken i et område. Smått om senn fulgte andre aktiviteter. Hvert kirkesogn har nå en skole som tilbyr undervisning og skolegang for sitt eget lokalsamfunn – og som er åpen for enhver elev, det være seg fra andre kristne eller ikke-kristne miljøer. Undervisningsnivåene kan omfatte alt fra førskole til videregående skole, alt etter lokalsamfunnets behov. Betlehem Universitet, som drives av De La Salle-brødrene under tilsyn av Vatikanet, er den høyeste katolske undervisningsinstitusjon i Det Hellige Land. I tilknytning til skolene finnes en rekke andre institusjoner og aktiviteter som skal støtte elevenes og studentenes personlighetsutvikling, som f.eks. biblioteker, idrettsaktiviteter, foreninger for moralsk og åndelig utvikling m.m.
De katolske skolene som hører inn under det latinske patriarkatet i Jerusalem utgjør i dag over 100, medregnet alle skoletrinn, og har et elevtall på vel 50.000. 39 skoler med et elevtall på omkring 19.000 er under direkte overoppsyn av det latinske patriarkatets skoleadministrasjon. De øvrige skolene er drevet av forskjellige religiøse kongregasjoner og ordener, som f.eks. fransiskanerne, salesian-fedrene, De La Salle-brødrene, karmelittersøstrene, rosekranssøstrene, St. Josef-søstrene og andre. Betlehem Universitet har i dag over 2.000 studenter, hvorav 65 % er kvinner.
Spesiell omtale fortjener de katolske bibel- og arkeologiskoler som bidrar internasjonalt med kvalifiserte bidrag i Det Hellige Lands bibel-, arkeologi- og historiestudier. Bibel- og arkeologiskolene er sterkest representert ved Ecole Biblique et Archéologique Francaise de Jérusalem som drives av dominkanerne, Studium Biblicum Franciscanum av Det Hellige Lands voktere, Pontifical Biblical Institute knyttet til det samme institutt i Rom og drevet av jesuittene, Instituto Espanol Biblico y Arquelogico ”Casa Santiago” av den spanske bispekongressen og Pontifical Institute of Ratisbonne for jødiske studier. Mange spesialiserte kurs blir organisert av forskjellige religiøse institusjoner som f.eks. Ecce Homo av Zion-søstrene.
De viktigste institusjonene for filosofi og teologi er seminarene. Latin Patriarchal Seminary som ble grunnlagt i 1852 av partriark Valerga har vært i kontinuerlig drift frem til våre dager og utdanner flere nye prester årlig. Det har i hovedsak lokale prestestudenter, men er også åpent for utenlandske studenter og presteskap. De øvrige seminarer i patriarkatet er den internasjonale fransiskanske Studium Theologicum Hierosolymitanum, salesian-patrenes internasjonale Studentato Theologico Salesiano og benediktinernes Theologisches Studienjahr i Beit Joseph på Zion-høyden.
To andre institutter bør også nevnes: Tantur Ecumenical Institute for Theological Research, som ble grunnlagt i samsvar med pave Paul VIs bestemmelse etter hans pilegrimsreise til Jerusalem i 1964, og Notre Dame of Jerusalem Center. Tantur Ecumenical Institute for Theological Research bidrar med hjelp til studier i kristen enhet og dialog mellom religioner, Notre Dame of Jerusalem Center med religiøse, kulturelle og undervisningsmessige aktiviteter sammen med mottagelse av og tjenester for pilegrimer. Begge institutter er underlagt den apostoliske delegat for Jerusalem.
Helse- og sosialtjeneste: Allerede på 1800-tallet hadde kristne institusjoner åpnet hospitaler og klinikker for å yte helsetjenester for innbyggerne i landet og pilegrimene. Institusjonene som hører inn under det latinske patriarkatet sikrer slik tjeneste gjennom 10 hospitaler som forsøker å tilpasse seg de ofte raskt endrede forholdene i området. Mange andre institusjoner har samtidig åpnet mindre klinikker for innbyggerne i flere sentra i landet der det ikke før fantes noen annen helsetjeneste. Flere av disse arbeider under svært vanskelige forhold.
I tillegg til helsetjenestene er Kirken også engasjert i sosialarbeid. Flyktninger og nødlidende fant i Kirken de første institusjonene som gav livsviktig nødhjelp. Pontifical Mission for Palestina (1948), Catholic Relief Services (CRS = the Caritas of the American Bishops´ Conference), Caritas-Jerusalem (1967) og Caritas-Jordan (1968) er fremragende eksempler på denne typen tjenester som fremdeles er i full aktivitet i Jerusalem og Amman. Disse er nå supplert ved mange lokale og private initiativ.
Kirken har også tatt ansvar for fattige barn gjennom 15 barnehjem som i dag er kjent som internatskoler for nødlidende og barn fra familier med spesielle problemer. Et eksempel på denne type institusjon er barnehjemmet for utviklingshemmede i Ain Karem og Haifa drevet av søstrene av Charity of Saint Vincent de Paul. Omsorg blir også gitt til eldre mennesker. Sju aldershjem blir drevet av kirkelige institusjoner i forskjellige deler av patriarkatet. Kirkens institusjoner yter samtidig betydelig hjelp til fattige mennesker.
Hjelp til pilegrimer: Flere religiøse institusjoner over hele landet har mulighet til å ta imot og yte hjelp til pilegrimer i sine lokaliteter. Gjennom århundrene har Kirken hele tiden fastholdt tradisjonen med slik assistanse fordi det er viktig å tjene pilegrimene i en atmosfære preget av bønn og tro, slik at de oppnår et rikere åndelig utbytte av besøket i Det Hellige Land og dets hellige steder.
Kirken i Jerusalem stammer fra apostlene og de første kristne samfunn og den har gjennomlevd de forskjellige, og ofte meget vanskelige, forhold som har preget Det Hellige Lands historie. Samtidig som Kirken fastholder de lange linjer i sin fortid, ser den fremover mot den nye tids utfordringer. I våre dager har Det Hellige Land vært sterkt preget av krigshandlinger og Kirken har virket intenst i arbeidet for å oppnå en rettferdig fred.
| 
